Lyden av ensomhet

Når komponisten Eivind Buene (født 1973) debuterer som forfatter, skjer det med et mangfoldig flettverk av historier om musikken, tiden, livet og om alle valgene som leder frem til døden.
Så vidt meg bekjent har Buene ingen spede svenneprøveforsøk i obskure litterære tidsskrifter bak seg. Komponisten Buene har derimot høstet anerkjennelse i inn- og utland, blant annet som fast leverandør av ny musikk til samtidsmusikkgruppa Oslo Sinfonietta.

Den skjønnlitterære urpremieren framstår likevel ikke som et famlende forsøk. Romanen hans er rett og slett en fremragende litterærmusikalsk vandringssang. Først og fremst skyldes det at ”Enmannsorkester” er en velkomponert fortelling, uten overtydelige elementer, men med en framdrift som fenger. Dernest er det imponerende at boken svulmer av evige temaer som er presentert i en sindig, avbalansert tone.

Det hele begynner nokså komisk når den aldrende ungarske dirigenten Tristan Szabo gjennomlever en middels alvorlig krise under et konsertoppdrag i Bergen. På vei fra hotellrommet til konsertsalen går han simpelthen i vannet – han faller i Vågen, i noe som kan minne om et halvhjertet selvmordsforsøk. Han kommer seg imidlertid opp igjen, og noen dager etter trår han asfalten i Oslo i et forsøk på å finne mening i tilværelsen.

Dirigenten er imidlertid bare en liten karakter i romanens store univers. En bemerkelsesverdig kvalitet ved ”Enmannsorkester” er sammenflettingen av de mange historiene. En handler om fysikeren Arvid Pettersen som meditererer over alle tings samtidighet mens han venter på å dø av kreft. En tredje historie handler om den unge studenten Sondre Sæter som etter en alkoholrelatert blackout vil gjenskape hver dag i hele livet sitt ved hjelp av notater på A5-lapper. Fiolinvirtuosen Johannes Hellweg og advokaten Anna Dahl hører også med i den store veven, og felles for dem er at de begge frykter de har valgt feil i et av livets veikryss.

Alle historiene er bundet sammen av toner, klang og magisk ladde sekunder av stillhet. Særlig Franz Schuberts ”Winterreise” og Alban Bergs ”Violinkonzert” spiller avgjørende roller. Det er ikke bare musikken, men også temaene død, valg og samtidighet som kulminerer i et crescendo ved romanens slutt.

Eivind Buene
Enmannsorkester
Roman
237 sider
Cappelen Damm