Brenner ute med bøker

I går meldte NRKs nettsider at tv-programmet Bokprogrammet utgår. Etter påske forsvinner det fra skjermen, og Hans Olav Brenner - han som så ofte er ute og går (med bøker under armen), er ute av tv-ruta.

Kringkastingen forsikrer selvfølgelig at de har nye planer for kulturdekningen, men etter mitt syn er det synd at Bokprogrammet blir lagt ned. Hvorfor må det være slik at etablerte programposter som har funnet sin form og fungerer innenfor sine rammer, alltid skal bli borte?

Man kan si mye om litteratur på tv. Man kan blant annet si at det er en slags selvmotsigelse. Litteratur er analogt, det er tegn på hvite ark, det er refleksjon, langsomhet og fordyping, mens tv er digital høyhastighet, det er konflikt og kunstige sammenstillinger i spisset form.

Likevel er Bokprogrammet bra. Jeg har ikke sett alle sendingene siden premieren i 2006, og flere av programmene jeg faktisk har sett, har vært kjedelige, blodløse eller liknet litt for mye på et nummer av Bokspeilet (Bokklubben Nye bøkers medlemsblad).

Men alt i alt og tross alt har Bokprogrammet vært veldig bra, altså. Det skyldes at Hans Olav Brenner og hans redaksjon ofte har valgt seg spennende forfattere, og det skyldes mest av alt at Brenner ikke bare kan tv-kunsten. Han kan også lese litteratur, han kan tenke høyt med tekstene han har lest, han kan derfor stille gode spørsmål som vekker forfatteren og som interesserer leseren/tv-seeren.

Selv sier Brenner i intervjuet med nrk.no at han aldri vil glemme togturen med Dag Solstad til Bø i Telemark, at han aldri vil glemme intervjuet med Philip Roth, at det mye omtalte intervjuet med Suzanne Brøgger "... ble en ekstremt pinlig situasjon der jeg for alvor erfarte hvilken kraft som kan ligge i ”Hvorfor”-spørsmålet."

Gjørmepreik sitter ofte over nett-tv-spilleren og hygger seg med gode Brenner-minner, ja, man kunne nevne samtalen med P.O. Enquist, og ikke minst journalistens synlige og menneskelige nervøsistet i sekundene før han ringte på den svenske forfatterens dør i Stockholm. Bare dette: at Brenner gjennom pust, skjelvende stemme og litt nøling viser seeren hvor mye Enquists forfatterskap faktisk betyr for ham! Bare det! Slik kan litteratur bli viktig på tv.

Og så dette: Bokprogrammet 22.09.09, Per Petterson og Hans Olav Brenner reiser med danskebåten til Frederikshavn, spiser frokost i forfatterens sommerhus, besøker Pettersons morsfamilies gater, steder, rom. Snakker.

Og aller best, dette:

H.O. Brenner: "Jeg har lyst til å følge opp en tråd: Tidligere i dag sa du at tittelessayet "Månen over Porten" er, kanskje, det beste du har skrevet..."

Raskt klipp over til Jan Grønlis fremragende opplesing (hvorfor i alle dager er ikke denne boka utgitt som lydbok, som dobbeltalbum, med både forfatterens og Grønlis stemmer? Hæ?).

Brenner: "Hva er det du får til der?"

Petterson: - Det er vel der jeg klarer å få sagt mest, ... veldig mye på en gang, uten at det er stappa og utilgjengelig...

Brenner: "Hva er det du tar opp tematisk i det essayet?"

Petterson: - Blant annet får jeg sagt noe om dette med klasse ...

Og derfra beveger samtalen seg innom de viktigste temaene i Pettersons forfatterskap, i en alvorlig tone som tar både liv og tekst på alvor, og uten at programlederen skyter inn forklaringer av hva essay er for noe rart, eller banaliserer og på annen måte ødelegger.

Men det fineste er at NRKs nett-tv byr på hele den uredigerte samtalen med Petterson, hele togturen med Solstad, hele intervjuet med Knausgård i fluktstolen ute i Skåne-naturen. Alt ligger der.

Måtte NRK la det ligge i fred!