Om å bli eller dra

Hva får 19-20 år unge jenter og gutter til å verve seg til en krig for en uklar sak mot en utydelig fiende – som stadig færre tror vil la seg overvinne, i et fjelland langt, langt borte?
Debutanten Helga Flatland (født 1984) gir ingen absolutte svar i romanen "Bli hvis du kan. Reis hvis du må." Mest av alt er boken et rørende, menneskelig portrett av et samfunn og et knippe skjebner som rammes av en tragedie.

Kameratene Tarjei, Trygve og Kristian vokser opp i samme bygd et ikke nærmere bestemt sted i den norske distriktsgeografien. Etter førstegangstjenesten bestemmer de seg for å dra til Afghanistan – alle med forskjellige motiver, men kanskje med et vagt felles ønske om å fortsette å være venner et annet og friere sted. Når de kommer hjem igjen, er det i kister drapert med norske flagg. Tilbake ligger et kriserammet samfunn lammet av sorg.

Fire av de involverte forteller historiene sine i romanen, to av guttene og to pårørende. Flatland gjør en liten fortellermessig prestasjon når hun porsjonerer informasjon, spørsmål og bruddstykker av historier i de fire karakterenes fortellinger. Alle delene er stramt redigert og har intensitet og nerve. Her blir hemmeligheter avslørt og hjerter knust.

Gjennomgangsfiguren og det nærmeste romanen kommer en hovedperson er den følsomme Tarjei. Drivkraften hans for å komme seg vekk er forholdet til faren og en motvillig, delvis tilhørighet til lokalmiljøet. Tarjei føler voldsom ambivalens med å bære loddet som odelsgutt. Skjønt, odelsgutt? Han har en eldre søster, som åpenbart har den egentlige odelen på farsgården, og det er nettopp forholdet mellom kjønnene, og særlig farens påtvungne landbrukssosialisering av Tarjei mot hans vilje, som utgjør den sosiale konflikten i familien. Når Tarjeis mor får fortelle romanens tredje del, blir fjøsets krav og den lokale dialekten plutselig små symboler på kulturkonflikt.

Bli hvis du kan. Reis hvis du må. handler om norsk virkelighet i 2010. Romanen er selvsagt brennende aktuell for ethvert ungt menneske på vei til sesjon. Og sannelig gir den også næring til alle mødre og fedre, jenter og gutter, som gråter og ber for barn og kjærester, eller er redde for at de en dag må gjøre det.

Helga Flatland

Bli hvis du kan. Reis hvis du må.
Roman

170 sider.
Aschehoug

Post scriptum:
Jo, det er rørende at slike tekster kan bli lest høyt over en kopp morgenkaffe av noen halvgamle mennesker som vil følge med, og følger med, lest av en stemme som ikke leser, ikke høyt, aldri...