imot historien

- Det finnes alltid, i så å si alt eg har skrevet, en fabrikk, tett inntil der hvor handlingen utspiller seg, den er kanskje nedlagt, men likevel står den der med sine kraner og haller, og, og ... Og eg har kanskje villet vere en slags arbeiderdikter, da, men siden det - i Norge, er så knyttet til 70-årene og det politiske og alt dette, så måtte eg gjøre det på min egen måte, da, og eg fant ut, da, at eg kanskje ville vere arbeiderklassens Proust, altså, ... Eg ville gjerne beskrive kjolene og bordene og møblene og luktene på samme måten, altså, men i dette arbeidermiljøet, da, eg ville ta disse beskrivelsene fra den borgerlige romanen ...