Å nekte eller satse

Per Pettersons nye roman “Jeg nekter” vil bli lest med stor innlevelse i mange tiår framover. Den er humanistisk og åpen, den er formfullendt, men ikke fullstendig selvforklarende. Den er stor litterær kunst. Det er ni år siden Pettersons gjennombrudd med “Ut og stjæle hester”, og fire år siden han mottok Nordisk råds litteraturpris og Kritikerprisen for “Jeg forbanner tidens elv”. I likhet med “Ut og stjæle hester” handler “Jeg nekter” om at fortiden aldri vil forsvinne. Men i høstens roman er et myntkast like sentralt for handlingen som et vådeskudd og skyggene fra krigen var i “Ut og stjæle hester”. Til tross for grov vold og mishandling er “Jeg nekter” altså først og fremst en antydende roman om vennskap, om forholdet mellom folk. Vennene er Jim og Tommy som vokste opp i samme bygd på Romerike på 1960-tallet. Som 18-åringer gikk de hvert til sitt, men i åpningen av romanen krysses veiene deres. Boken er fortalt vekselvis av Jim og Tommy, men også Tommys søster Siri fører ordet i noen kapitler, det gjør også en nokså allvitende forteller. Historien er altså sett fra fire vinkler, noe som gjør at perspektivene kan vise fram nærheten mellom karakterene. Det skjer blant annet i den sentrale scenen på skøyteisen der vennskapet skjærer seg: “Og det ville gå gærent, det kjente de begge, eller iallfall kjente Jim det, så med vilje eller ikke vilje slo han ut med den høyre armen”. Slik anskueliggjør fortelleren nærhet til både Jim og Tommy og at det fins grenser for hva romanen kan vite. “Jeg nekter” borer i mange klassiske Petterson-motiver: Forholdet mellom far og sønn, kvinner som bryter seg ut av trange liv, og de store temaene vilje, valg og tilfeldigheter og følelsen av mindreverd. Jeg tror tittelen bør leses i en eksistensfilosofisk sammenheng; hvor fritt er et valg? Hva styrer oss, og hva skjer hvis noe vi ikke er herre over, tar over for virkeligheten? Fordi romanen sender leseren inn i store spørsmål om det å være menneske, men unnlater å gi klare svar, er det bare å lese igjen og igjen, med stadige støt av litterær lykke og forståelse. Per Petterson Jeg nekter Roman 294 sider Forlaget Oktober