Dylan starta høstdelen av 2017-turneen sin den 13. oktober, mindre enn to uker etter at Petty døde. Det har med andre ord ligget i lufta at han ville spille en Petty-låt, men mange ble nok litt overraska over "Learning to fly". Hvorfor velger Dylan en så stor Petty-hit? Hvorfor ikke en enda mer sjelfull, naken låt full av sårhet, for eksempel "Wildflowers" eller "It'll all work out"?
Dylans versjon av «Learning to fly» virker iallfall gjennomført, seriøs og god, skal vi dømme etter publikumsopptak på YouTube. Han synger svært godt, helt i samsvar med originalens sangmelodi. Charlie Sextons gitarer høres som en beskjeden etterlikning av Mike Campbell, men ingen bleik kopi, og George Recile er god som alltid.
Dermed kan vi si at Dylan slo Wilco i øvelsen Tom Petty-hyllest. Jeff Tweedy valgte nok en artigere låt ("The Waiting"), men han glemte teksten, lo litt ironisk, og ga ikke tolkningen et anstrøk av hyllest. Men Bob, altså, spilte på en måte som samsvarer med orda han leverte til Rolling Stone allerede da det første budskapet om Pettys død begynte å svirre:
«It's shocking, crushing news. I thought the world of Tom. He was a great performer, full of the light, a friend, and I’ll never forget him.»
Altså: the good ol' days may not return/ And the rocks might melt and the sea may burn. Men Bob holder liv i Tom på scenen.
