Gjørmepreik har tidligere dreid seg om den svært varierende litteraturkritikken som er å finne i norske medier. Det fins selvfølgelig rom for god tenking om litteratur både her og der i det norske medielandskapet, men man skal lete lenge for å finne en lokal- eller regionavis som gir kritikk prioritet i spalter og nettutgaver.
Årsaken er enkel. I den digitaliserte medievirkeligheten er lesernes aktivitet lett målbar. Aviser og andre medier veit at ord som "pupp", "sexlek" og "rompestunt" gir flere klikk enn en overskrift som "Debut med sobert, lyrisk uttrykk".
I gamledager, da abonnenter var lojale og fingerspissene farget av trykksverte, het det i avisredaksjonene at sjakkspalten var like hellig som "Dagen i dag"-seksjonen, for hvis man tuklet med det, ville de faste leserne si opp avisa på dagen.
Det foreligger ennå ikke så mye statistikk over hva folk fyller sin iPad og Kindle med. Hos Aamzon fyller Stieg Larsson de tre øverste plassene på lista over de mest populære betalte "kindlebooks". Illiaden når sjuendeplass på en tilsvarende liste over gratisbøker, mens The Economist er det mest solgte e-magasinet.
Konservative valg, altså. Men under overflaten lurer Anders Hegers enkle innsikt: "Får du spill og porno på det, vil dingsen slå an."
Om en tydelig og relevant poesikritikk kan redde oss fra pornoen? Ja, så avgjort.
Og Gjørmepreik vil dokumnetere det etter lunsj.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar