Pedro på radio - et minne

Det er ikke lenger sommer. Men høst.
Derfor må det være lov å mimre, se tilbake på tida som har gått, tørke en tåre for det som ikke kommer igjen. Slike ting.

I sommer kunne vi på NRK radio i mange uker høre programposten "Sommer i P2". Det var en blåkopi av det tradisjonsrike, svenske radiokonseptet "Sommar i P1", som visstnok så dagens sommarljus første gang i 1959. I Sverige er radioens sommerprating møtt med forventning og visse kvalitetskrav. Stort var det å oppdage - under en Skåne-ferie i år, at Aftonbladet faktisk anmelder hver eneste sommarsending. De kommenterer musikkvalg, setninger og radiostemme, de gir karakter og grundig vurdering over nesten 1/1 avisside.

Ikke alle sommerpraterne var verdt å lytte til i år. Ikke i norsk P2, sikkert heller ikke i Sverige. Men en var spesiell.

Den 14. august snakket forfatteren Pedro Carmona Alvarez til oss. Og det regnet sikkert den dagen, men likefullt var det sommer, og sommer var også hans tema - iallfall ett av dem.

Jeg tenker på dette programmet med Pedro nå, når det er sein kveld, mørkt og september. Det jeg tenker på, er den totale tilstedeværelsen hans. Rytmen og tonen i stemmen hans som også er så særegen og gåsehudfremkallende når han leser egne dikt. Og jeg tenker på alvoret hans.

Hos Cohen: den dype betoningen av "diktet som et barberblad", kunstens alvor

På skolebesøk som voksen forfatter: den totale identifikasjonen hans med de følsomme elevene som er nysgjerrige på kunst, pluss bevisstheten om at han er "en gamling som står og preiker om noe de ikke fatter en dritt av"

Hos Springsteen: at han velger seg "Bobby Jean", med all den ekte sentimentaliteten det innebærer

I språket om vennene: at han beskriver en kompis av seg - Fredrik? - som nettopp har blitt far, og at Fredriks sms eller e-post til Pedro kan bli til å gråte av for meg, radiolytteren, fordi han - Pedro - kler den i ord og fraseringer som tilfører dybde

Queen knuser faen meg alle.

Det tenker jeg nå når vinduene mine er kølsvarte kvadrater som bare er speil i speil som suger meg til seg.