Tapt barndomskrig på Hvaler

Når skuespiller og regissør Anders T. Andersen romandebuterer, er det med fare for å gi leserne granatsjokk.

Thomas Olsens første verdenskrig er ikke en oppvekstfortelling av typen som ofte omtales med ordene ”følsomt om barndom”. Andersens historie er en svart, viltvoksende tragedie av en roman, den er fortellingen om en ung gutts krig. Og trass i voldsomheten viser romanen samtidig en ung, lengtende sårbarhet.

Vond barndom er ikke et nytt tema i litteraturen, men Andersen går langt og lengre enn langt i skildringen av 15-åringen Thomas Olsens harde prøvelser. Thomas, som selv forteller hele historien, vokser opp hos en alkoholisert far et sted på Hvaler-øyene. Dagene hans består for en stor del av øvelser i overlevelse; han må stadig dukke unna slag og rømme til skogs fra farens raseri, eller eventuelt flykte unna den offentlige omsorgen for ikke å bli ”kasteball mellom barnehjem og fosterforeldre”.

Ved romanens start bor den yngre broren hans på Hønefoss hos moren, som har forlatt alkoholhelvetet på Hvaler og funnet seg en ny voldelig dranker. Begivenhetene fører brødrene Olsen sammen igjen, og Thomas’ viktigste prosjekt blir å redde broren fra den sanne undergang – eller gjøre godt igjen den skaden som alt er skjedd.
Romanen er høydramatisk, alle de korte kapitlene har konflikt, men altfor ofte mister fortellingen tetthet fordi Thomas skjener ut i lange, ordrike digresjoner. De rystende scenene som utspilles her, ville stått sterkere om de var mer konsentrert.

Forfatteren, som selv er fra Nøtterøy, har gitt Thomas Olsen et røft, direkte og dialektpreget språk, et språk som uten tvil kler handlingen. Det blir imidlertid aldri helt østfolddialekt, og lesere i fylket øst for Oslofjorden vil nok stusse over at substantivene så å si aldri får skikkelig østfoldsk flertallsform: her heter det ”alle gutta”, ikke ”guttær” og ”guttane”. Dermed tviler leseren på den språklige autentisiteten.

Dessuten burde noen ha mint Anders T. Andersen om at ternene ikke stupdykker i Østfoldskjærgården midtvinters, da trekker de til Sør-Afrika og Antarktis – noe Thomas Olsen nok også kunne tenkt seg.

Anders T. Andersen
Thomas Olsens første verdenskrig
356 sider
Roman
Aschehoug