Barn og fulle folk - Min kamp. Tredje bok.

De første anmeldelsene av "Min Kamp. Tredje bok." ga inntrykk av at Karl Ove Knausgård nå hadde skrevet seg inn på trygg grunn, godt innenfor de sosiale konvensjonene. Men er nå det så sikkert?

Rett nok handler den tredje delen av det biografiske romanprosjektet om forfatterens barndom. Barndom er beskrevet i skjønnlitteraturen før, det skulle være et trygt emne. Her får vi ingen utidige utleveringer av forfatterens familieliv i Malmö, ingen avsløringer av svigermors alkoholvaner.

Likevel skiller boken seg fra andre barndomsskildringer, og det er forskjellene som utgjør det unike ved metoden i Min kamp.

I åpningen av Tredje bok kommer familien Knausgård flyttende til Tromøya ved Arendal. Karl Ove er nyfødt, og fortelleren slår fast at ”Jeg husker selvfølgelig ingen ting fra denne tiden”. Til tross for denne erkjennelsen forteller han som om han hadde direkte adgang til hver eneste detalj i livet sitt i perioden fra han var null til 14 år.
Denne demonstrasjonen av at det er diktning som skaper sann erindring, er både et viktig fortellergrep og en uhyre stor litterær kvalitet ved verket. Fortellingen i Tredje bok er dominert av barnets voldsomme følelser: gleden ved den første forelskelsen, sorgen over en feil badehette, og viktigst, barnets angst for en tyrannisk far. Farens raseri og vold fører til altomfattende usikkerhet og årvåkenhet hos Karl Ove og broren. Det er derfor rørende når den voksne fortelleren griper inn i historien og sier at han bare har ett ønske: at han som far skal være en selvfølge for sine egne barn, at de skal overse ham.

Vi glemmer heller ikke at denne boken er et portrett av kunstneren som svært ung mann. I flere scener får vi eksempler på at barnet bryter med de sosiale reglene. Når en nabo som mistenkes for alkoholisme, kommer sjanglende forbi på sykkel, løper Karl Ove etter ham og roper at mannen har øl i handleposene, til vennenes stumme forundring. Karl Ove sårer også en gutt i storebrorens klasse ved å påpeke at denne ikke har lært seg å lese. ”Men det er jo sant!”, hevder barnet i selvforsvar.

Slik peker guttungens avsløringer frem mot den kompromissløse forfatterens boring etter sannheten som voksen. Og sannheten om den lille gutten med utstående tenner blir sannheten om han som skriver det ned.

Karl Ove Knausgård
Min kamp. Tredje bok.
Roman
422 sider.
Oktober