Til den innerste kjernen - Min kamp. Andre bok.

Det er bare med et nødskrik vi (i Gjørmepreiks papirorgan i en industriby ved Oslofjorden) rekker å anmelde andre del av Karl Ove Knausgårds romanverk Min kamp før tredje bind er på gaten en gang tidlig i desember.
Så langt har leseren mesket seg i en 1000 sider lang fortelling om forfatterens liv og levnet, og med fire bind og enda et par tusen sider i vente må man spørre seg: I hvilken retning skal det fortsette? Hvor skal det ende? Alt vi vet, er at vi ikke kan vite. Alt vi kan gjøre, er å lese og vente på at brikkene skal falle på plass en etter en.Det er en sjelden opplevelse for bokanmelderen å skimte helheten i et så gigantisk lerret, men bare ha tilgang til en liten flik av det.

Første del av Min kamp som ble tildelt Brageprisen 19. november, var en gripende roman blant annet fordi den skildret skjebnen til en karakter som heller ikke forfatteren så ut til å kjenne til bunns, nemlig Karl Ove Knausgårds far. Leseren lurte hele tiden på hvem denne faren var, hvorfor han drakk og hvordan han egentlig døde.
Andre bok er i langt mindre grad drevet fram av en intrige, her fins ikke et klart dramatisk forløp og heller ingen oppklaring. Romanen åpner sommeren 2008 med at Karl Ove og familien kjører hjemover fra sommerferie. Barna gråter, fornøyelsesparkene langs veien er gledeløse, trivialitetene tårner seg opp, og forfatteren og fortelleren Knausgård skulle gjerne vært et annet sted.
Via hverdagshendeleser hjemme i Malmö tar han oss tilbake til Stockholm fire-fem år tidligere. Hit reiste Knausgård da et ekteskap hjemme i Norge gikk i oppløsning, her startet han et nytt liv blant nye mennesker, og her møtte han sine barns mor, Linda. Dette livet er det "Min kamp. Andre bok" forteller om i en handlingsmettet beretning full av selvbetraktning og en ikke ubetydelig dose selvforakt.
I den grad vi finner en intrige her, dreier den seg om hvordan Linda og Karl Ove får hverdagen til å gå opp uten å slite både seg selv og hverandre i stykker. Leseren må innfinne seg i rollen som grafser i de mange hjerteskjærende og private scenene.

Selv om disse scenene er uhyre hjemlige, er romanens store prosjekt ikke til å ta feil av. ”Det var bare dit, mot det vesentligste, mot den menneskelige eksistens innerste kjerne, jeg skulle bevege meg”, tenker Knausgård på vegne av sin egen kunst etter å ha sett Ingmar Bergmans oppsetning av "Gengangere" på teaterscenen.

I Min kamp er veien til eksistensens innerste kjerne identisk med veien inn i kunstneren selv, og det er med en blanding av glede og gru vi tenker oss Knausgård som en moderne Peer Gynt og verket som en gigantisk løkscene for vår tid.

Karl Ove Knausgård
Min kamp
Andre bok
Roman
562 sider.
Oktober