På sporet av den tapte livskamp - Min kamp. Første bok.

Karl Ove Knausgårds gigantiske romanprosjekt Min kamp er i gang, og det kan sies alt nå: Utførelsen tegner til å bli like kolossalt vellykket som formatet!

Gjennom seks selvbiografiske bind, som utgis fortløpende fram til våren 2010, skal forfatteren fortelle en historie ingen dikter kunne dikte, nemlig den virkelige historien om forfatteren Karl Ove Knausgård. Det er så vidt meg bekjent et arbeid uten like i norsk litteraturhistorie. Kanskje bortsett fra ett verk: Hans Jægers trebindserindring som kom ut mellom 1893 og 1902. Wikipedia skriver om disse tre dagboksromanene at trilogien "kretser om trekantforholdet mellom Jæger, Christian Krohg og den tilbedte Oda Krohg, og er selvutleverende i en grad som ikke senere er blitt overgått av noen norsk forfatter. Siste bok omhandler også materiale som omtaler Oda og Christian Kroghs kamp mot at boken skulle bli utgitt, etter at de hadde giftet seg og ekskludert Hans Jæger fra det gamle trekantdramaet." Stemmer det?

Likevel må vi huske at Jæger skrev for et ganske annet publikum enn Knauser'n gjør i dag, 1890-åra var en annen medievirkelighet, og Jæger ønsket å trykke til der det gjorde mest vondt for borgerskapet. Knausgård trykker der det gjør vondt for ham selv, sånn virker det iallfall foreløpig.

Nå kommer det neppe som noen overraskelse at akkurat Knausgårds forfatterskap vokser og finner nye veier. Etter at debuten Ute av verden ble belønnet med Kritikerprisen i 1998, forbløffet Knausgård leserne med å gjenfortelle Det gamle testamentet og servere englenes historie i oppfølgeren En tid for alt (2004).
Og den første delen av Min kamp representerer – for å si det litt tørt, både brudd og kontinuitet.

Det åpner med døden: ”For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan. Så stopper det.” Etter innledningen bryter forfatteren inn i romanuniverset med ordene ”I dag er det den 27. februar 2008. Klokken er 23:43. Jeg som skriver, Karl Ove Knausgård, ble født i desember 1968, og er altså i skrivende stund 39 år gammel.”

Dermed er den biografiske rammen etablert, eller, biografien er noe mer og annet enn ramme i denne romanen, den er snarere kjerne og igangsetter for hele skrivingen. Knausgård forteller om familielivet i Malmö, om kampen for å få plass til å skape kunst og om sin egen oppvekst og barndom i Kristiansand på 1980-tallet. Men i likhet med forfatterens tidligere romaner er Min kamp i svært stor grad en tekst om en sønns forhold til en far. Knausgårds barndom og ungdom har sterk farge av utrygghet og manglende anerkjennelse fra faren. Farens forvandling fra vellykket lærer og lokalpolitiker til dypt desillusjonert alkoholiker er romanens kanskje største gåte. Men det er ikke farens historie alene som gjør Min kamp til noe mer enn dagbok eller bekjennelse.
Ved hjelp av en uendelighet av pregnante scener i et tindrende klart språk etablerer Knausgård et helt nett av handlingstråder som fra start til slutt er stor romankunst. Flere tanker og motiver i romanen – for eksempel malerkunsten, skyene, minnene og foreldrenes forskjellige roller, kan lede tankene til Marcel Prousts livsverk På sporet av den tapte tid. Man bør være veldig forsiktig med å sammenlikne en norsk samtidsforfatter med den moderne romanens franske overhode, men med Min kamp 1 har Knausgård støpt fundamentet til en litterær katedral. Han er på sporet av et verk ingen leser bør gå glipp av.

Karl Ove Knausgård
Min kamp 1
Roman
434 sider.
Forlaget Oktober