Stæren - et sort får?

Gjørmebloggen har en uhyre provoserende overskrift i dag, er stæren et får eller fe? Er en fugl lik en sau, liksom?

En bok som har fått litt oppmerksomhet i Danmark den siste tida, er Johannes Riis' Hva' satan skal vi med stæren?

For en litteraturelsker med hang til det ornitologiske er tittelen selvsagt uhyre provoserende, men heldigvis og takk og pris: boka er ikke en oppfordring til klappjakt på utvalgte sangfugler eller et antiøkologisk kampskrift for utrensing av faunaen. Heller ikke Johannes Riis har noe imot at våren kommer og stæren synger.
Johannes Riis har de siste cirka 15 årene vært direktør og redaktør i dansk Gyldendal, et forlag som fortsatt - 85 år etter at Gyldendal norsk forlag kjøpte hjem de fire store, er en kjempe i dansk litterær offentlighet.

En kjempe er også Riis i ferd med å bli, en diskret kjempe, riktig nok, særlig som taler. Hva' satan skal vi med stæren? er et utvalg av Riis' taler fra det siste drøye tiåret. Her er pristaler til sentrale danske forfattere som Pia Tafdrup, Klaus Rifbjerg og Suzanne Brøgger, her er nekrologer eller gravferdtaler ved viktige forfatteres bortgang (i særstilling rørende: talen ved Jacob Ejersbos båre sommeren 2008), men her også brannfakler i dansk kulturdebatt.
Der den norske forlagsbransjen svermer rundt champagneglassene på Aschehougs hagefest hver august, går danske bokfolk til efterårsreception hos Gyldendal. Og hvert år står Johannes Riis der med blikket festet i et manus og forteller dansk kulturell og politisk offentlighet et par sannhetens ord.

Og det var her, under efterårsreceptionen i 2002, at Riis stilte det store spørsmålet: Hva' satan skal vi med stæren? I et sterkt polemisk forsvar for litteraturen, kulturen og kontinuiteten i tradisjonen angriper han blåruss og bunnlinjelesere. For på samme måte som vi ikke vet hva vi egentlig skal med stæren før den slutter å synge, finner vi sjelden et enkelt svar på hva vi skal med den eksperimentelle litteraturen som selger i 72 eksemplarer. Altså ikke annet svar enn at svaret er feil stilt. Vi merker ikke at vi savner sangen før den er stilnet.